Om islandsk musikk

IMG_8985

 

Landskap

Det er tomt overalt. Landskapet ligger øde. Mørk, grått, brunt, grønt. Skogsfarger, selv om det kanskje aldri har vært noen skog der. Regndråper faller kraftig fra den solforlatte himmelen. For solen er virkelig borte, ikke bare på grunn av skyene. Det er januar og mørketid på Island.

 

Veien mellom Keflavik lufthavn og den islandske hovedstaden er monoton og nokså lang. Men fin. Den er som islandsk musikk. Eller – det er kanskje rettere å si at det er musikken som gjenspeiler det islandske landskapet. Et fellestrekk hos flere islandske artister som jeg så langt har hørt på. Og en utslitt (føles det som) frase blant plateselskap (i markedsføring) og musikkjournalister (i omtaler). Vi befinner oss altså langt fra trange byer, langt fra folk og langt fra det moderne samfunnets teknologi og dets daglige problemer. Det er midt i «öppna landskap», som det heter i en sang av Ulf Lundell. Og det spiller ingen rolle at de islandske lydene egentlig er innspilt ved hjelp av avansert teknikk og markedsført gjennom sosiale medier.

IMG_8506

Komposisjoner til Sigur Rós tilhører denne typen lyder. De, som ved siden av Björk Guðmundsdóttir kanskje er de mest kjente islandske musikerne, ble populære med sin andre plate, Ágætis Byrjun, som ble sluppet i 1999. Albumet byr på en vakker blanding av melankolske og lange sanger hvorav en av de mest kjente er ”Viðrar Vel Til Loftárása”, ikke minst på grunn av videoen. Her, slik som i en hel del andre sanger av Sigur Rós, preges komposisjonen av langsomt tempo, hvilket gjør at lytteren må anstrenge seg litt først for å – til slutt – sette pris på den.

 

 

Samtidig som mye av islandsk musikk minner om åpne landskap, store, tomme områder, av og til uten horisont, kan disse lydene være utrolig intime. Som i denne låten av bandet Sólstafir:

 

 

Historien som fortelles i denne videoen, karakterene, og frem for alt omgivelsene fanger fra første øyeblikk. For ikke å snakke om de intense fargene som forvandler dette verket til en levende malerkunst. Det er faktisk helt på sin plass å si at her «snakker» sanglandskapet med mottakeren. Nærmere den islandske naturen kommer man ikke, i hvert fall ikke når man sitter hjemme foran pcen sin.

IMG_3226

 

 

Kulden

Det er nesten umulig å tro at det samme bandet en gang spilte inn miniplaten Til Valhallar, en hyllest til Nordens vikingfortid. Bortsett fra noen referanser til norrøn mytologi – som er tydelige her – byr Sólstafir også på en egen versjon av Höfuðlausn – en sang som skalden og krigeren Egil Skallagrimsson skal ha lagd for å blidgjøre kongen Eirik Blodøks slik at denne ikke skulle halshugge ham.

IMG_3225

Mens «Hövuðlausn» er en relativt avslappet komposisjon, utløses det en skikkelig orkan i «Ásareiðin». Den korte a cappella introen varsler ikke det kommende uværet, så i første omgang kan det være litt vanskelig å ta seg gjennom det. Det er preget av kaotisk struktur der de kalde, skitne gitarriffene og vokalistens herjende sang spiller hovedrollen.

 

 

 

Hvis bandets første utgivelser ikke faller i smak på grunn av den voldsomme stemningen, og hvis man fortsatt vil ha det litt tungt, kan det være en god ide å prøve Skálmöld.

IMG_3237

Til forskjell fra tidlig Sólstafir, er gruppens musikk mye mer vennlig, særlig når det gjelder lydproduksjon. Temperaturen er høy og man skjønner at selv om det dreier seg om blodige og alvorlige ting (norrøn mytologi inn i bildet igjen) så er man på den trygge siden. Et bra eksempel finnes her:

 

 

Å oppleve regn og uvær hos Skálmöld føles egentlig mer som å se på det samme i en tegneserie (hos Sólstafir derimot står man rett og slett nesten naken og utsatt for naturens krefter). Men det er veldig underholdende likevel, storslått, om enn litt pompøst. Ikke rart at de spilte inn konsert med Island Symfoniorkester for ikke så lenge siden.

 

 

 

Bare noen få sekunder med enda et islandsk hardrockband, Fortíð, og man føler at temperaturen senkes drastisk igjen. Det begynner å bli ordentlig kaldt, særlig på grunn av synthesizers som dominerer gruppens andre album viet Eddans mest signifikante dikt – «Voluspå».

IMG_3219

Tangentinnslaget bidrar dessuten – ikke overraskende – med mye rom. At man begynner å skjelve skyldes også de dystre, nådeløse og frostsprutende gitarriffene. Einar Thorberg er ikke den eneste hardrocksmusikeren som har tonesatt norrøn skaldediktning, men han er uten tvil en av de få som har gjort det i et slikt omfang.

 

 

 

 

Tilbake til det stille og lune

IMG_3232

Rökkuró oppdaget jeg på en platebutikk i hovedstaden. Det var på grunn av omslaget jeg la merke til Í annan heim. I dette tilfellet skildrer omslaget musikken på en nærmest perfekt måte. Platen er en samling fortellinger som kan beskrives som en sountrack til det å legge seg til sengs. Samtidig er albumet altfor fengslende til at man skal falle i søvn. Dets varme og intimitet synes å stamme direkte fra jordens sakte og rolig pulserende hjerte, mens dybden fører ens tanker til skyfrie og lange vinternetter. Í annan heim fremstår som en monolitt av sårbarhet og skjørhet. Hvis jeg likevel skulle plukke platens mest minneverdige øyeblikk ville valget være «Sjónarspil» og «Svanur»:

 

 

Loksins erum við engin eller Finally we are no one, som det andre albumet til gruppen Múm heter, byr også på endel melankolske refleksjonsstunder og noe som muligens kan stemples som lengsel etter tapt barn-/ungdom.

IMG_3231

Den musikalske formen bygger nemlig på ukompliserte og direkte uttryksmåter sporadisk preget av naivitet. Men selv dette skygger ikke for den ganske åpenbare nærheten til det åpne, friske og vibrerende som er å finne ute i naturen. Albumets andre komposisjon, «Grasin vaxin göng», bekrefter dette både med sin tittel og musikvideo:

 

 

 

Landskapet en gang til

At landskapet har hatt stor innflytelse på islandske artister fremgår ikke bare i musikken, men også i litteratur og maleri. Georg Guđni Haukssons verk viser dette eksplisitt. Akkurat som i de omtalte musikkstykkene, er det ingen begrensinger her. Flere av hans visjoner konsentrerer seg om å fange øyeblikket når himmelen møter jorden. Mottakeren føler at den ene blir en del av den andre. Hvor grensen mellom de to går, er vanskelig å bestemme. Som her:

http://www.georggudni.com/myndir_e.asp?ar=2000&p=1

I litteraturen opplever man dette allerede i de tidligste islandske verkene. I det tidligere nevnte eddadiktet «Voluspå» formidles hvordan universets siste dager – Ragnarok – skal se ut:

Sola myrknar,

jorda søkk i sjøen,

dei ljose stjernene

fell frå himmelen.

Eld brenner

Yggdrasil sine kvister,

og eit stort bål

snerter skyene.

 

Høres denne fortellingen ut som inspirert av islandske vulkaner, mørke netter og Islands beliggenhet i Atlanterhavet?

 

 

På jakt etter musikk i Reykjavik

Det er bemerkelsesverdig at denne grenen av kulturen har det så godt på Island. I hvert fall føles det sånn, når man kommer dit som utlending. Er det heilt annerledes så er islendingene veldig flinke til å skjule det. Det arrangeres regelmessig flere festivaler, det finnes endel platebutikker (bare i selve Reykjavik) og i tillegg kommer det faktum at flere av øyboerne har en eller annen form for musikalsk bakgrunn. Sikkert gode forutsetninger for en solid og florerende musikkscene.

 

Å besøke hovedstadens musikkbutikker er en opplevelse for seg selv. En av disse heter Lucky Records. Det er antakelig det største stedet av det slaget i Reykjavik. En veldig romslig lokal med et par mindre, litt intime rom, enkel servering, et utvalg t-skjorter, dvd-er og det som er viktigst – utallige musikkalbum utgitt både på cd og vinyl. Det er særlig antallet på de siste som gjør at man føler seg som om man befinner seg i musikkens kongerike. Et par øyeblikk fra det herlige stedet:

IMG_8730 IMG_8733 IMG_8735 IMG_8738 IMG_8742 IMG_8746

To andre butikker som ble besøkt på denne turen ligger nærmere bykjernen. Mens 12 Tónar satser mest på islandsk musikk – og utvalget er bra – har Smekkleysa litt mer å tilby. Den første butikken ligger i et lite trehus og interiøret er så innbydende at det nesten er umulig ikke å sette seg ned der, drikke en kopp kaffe og høre på litt musikk. Interessant nok, er 12 Tónar også et plateselskap som blant annet har utgitt Rökkurós album. Et par bilder derfra (takk til Larus Johannesson):
12tonar 12tonar2

 

 

Snart på fly til sagaøya?

Det er ikke hver helg man har mulighet til å gjøre utflukt til sagaøya. Derfor kan det være fint å planlegge nøye og ta med et par islandske album for en enda bedre opplevelse. Noen av dem finner man hos oss.

IMG_8930

 

Fotografier og tekst: Sebastian Jazdzewski

(bortsett fra 12 tonar-bildene)

Advertisements

6 thoughts on “Om islandsk musikk

  1. Tilbaketråkk: Tilbake til 2014 – årets sanger | Bokgauken

  2. Tilbaketråkk: Det beste i hardrock i 2014 | Bokgauken

  3. Tilbaketråkk: Tilbake til 2015: Årets sanger | Bokgauken

  4. Tilbaketråkk: Tilbake til 2015: Årets sanger | Sandnes bibliotek

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s