For en stund siden arrangerte vi et bibliotekarmøte i forbindelse med hardrockmusikk. Det var snakk om hardrock generelt, dens hovedretninger og noen eksempler på de mest betydningsfulle bandene. I tillegg spilte vi litt musikk den dagen så det var ganske høylytt hos oss (men uten at noen lånere ble rammet).
Nå passer det bra med å si at hvis man ønsker å oppleve noen fine hardrockstunder kan man gjerne besøke hardrockkroken vår. Blant forskjellige bra album kan man for eksempel finne disse:
Nedenfor presenterer vi forresten to tekster med tanke på tung musikk i Skandinavia. I den første biten får man lese om et av de for tiden mest populære norske gruppene – Kvelertak. Videre får man bli kjent med et svensk band som heter Katatonia. Vi har dessuten den store gleden av å arrangere et musikkmøte med to av Kvelertaks medlemmer i midten av september (17/9, kl. 18:30)!
KVELERTAK
Rogalyd.no kaller bandet Kvelertak for et hardcore-band og sier at de har med elementer fra black-metal. Jeg kjenner ikke så godt til hva de forskjellige retningene innenfor tungrock innebærer, men jeg syns at de uansett har et bra trykk, de låter mektige og trekker deg ned til et passe mørkt sted, når du har bruk for det. Til vårt metal-møte i biblioteket har jeg hørt på debutalbumet til Kvelertak. Mange av låtene inneholder element fra norrøn mytologi, og siden jeg elsker disse fortellingene, er det supert å høre musikalske uttrykk som disse. For hva passer vel bedre enn metal-sjangeren til å uttrykke kraften i vikingenes gudetro.
Dere har vel hørt at vikingene gikk til angrep i spydspissformasjon og at høvdingen var fremst og ledet dem? Det var en av grunnene til at de var så gode krigere. Musikken i Kvelertak kan føles slik – som å bli truffet av et spyd. Men på sitt beste får musikken meg til å føle meg som en del av denne angrepshæren; den gir masse energi.
I sangen «Mjød» handler det om drikken som gudene ga menneskene. Odin stjal Suttung sin mjød, men fordi han var redd for å bli innhentet, spyttet han mjøden ut i kar som gudene satte ut på gårdsplassen. Det det ikke var plass til, tissa han ned til menneskene. Mjøden, eller ølet som vi drikker, er altså gudepiss! Men den ekte Suttungs-mjøden var altså den som Odin spytta ned i kar, og drikker man av den, får man del i Odins visdom.
Odin ga oss
Suttung sitt mjød
Det magiske mjød
Det daglige brød
Andre låter som har norrøn mytologi som inspirasjon er for eksempel: «Ulvetid», «Liktorn» og «Utrydd dei svake». Tekstene, mer enn musikken, er for mye for meg mange ganger. Det er kanskje bra at man ikke hører tekstene så godt. Men jeg kan godt forstå at det går an å få utløp for litt aggresjon ved å høre etter hva de synger.
I mai var Kvelertak på turne i USA med selveste Mastodon. Det står det respekt av. Du kan selvfølgelig sjekke ut låtene på biblioteket. Kvelertak og Meir kan du låne hos oss, sammen med mye annen tungrock-musikk. Les også Sebastian Jazdzewskis bloggpost om Meir.
(av Aud Jorunn Haugen Hakestad)
KATATONIA
Hardrock trenger ikke å være brutal og nådeløs og det vet de som er interessert i Katatonia. Det svenske bandet har lenge vært en av undertegnedes favoritter. Det gjelder særlig den tidlige og mellomste perioden i gruppens omfattende og fremgangsrike karriere.
Et par ting preger svenskenes stil i begynnelsen av 90-tallet – lange komposisjoner, dype, skrikende vokaler, tunge, kalde og sorgfulle gitarer, noen tangentinnslag og tempo som minner om anleggsområder, spesielt veivalser. Blandet sammen gir dette en dyster stemning, en slags melankoli, som for øvrig alltid har vært til stede i Katatonias musikk, uansett hvilken plate det dreier seg om.
Slik er Dance Of December Souls. Det første albumet markerer også bandets tilbøyelighet for eksistensielle motiver som ensomhet og lengsel. Allerede den noe pretensiøse tittelen avslører at romantikkens ånd svever over sangtekstene og bekreftelsen kommer med de første linjene i «Gateways Of Bereavement«:
I stand as I cry
Mourning in the silent rain
Death will light my burden
Endless is my sorrow
Gateways so dark
Tre år senere kommer Brave Murder Day. Gruppens musikk er igjen dyster, men noe har skjedd med dynamikken og tyngden i komposisjonene. Nå får man ikke lenger assosiasjoner til veivalser. Tempoet øker og melodiske innslag blir mer og mer distinkte. Det er særlig i gitarriffene man kan høre at Katatonia holder på å utvikle sin stil. Sangen «12» inneholder et utvalg av gitarmotiv som utgjør en slags bro mellom debutalbumet og de kommende platene. Den viser altså ganske tydelig hvordan svenskenes nye stil blir dannet. Når det gjelder det tekstlige, lurer det (hyper-?)romantiske (og pretensiøse?) fortsatt rundt hjørnet:
Black theatre of love
Violet dances cast their blood
The moon gave me flowers
For funerals to come
Men generelt sett blir stemningen i tekstene mindre pompøs og det mer hverdagslige (som senere skal bli så typisk for Katatonia) trer etter hvert inn:
Your smile has decayed
It will never be the same
I never thought I would laugh again
I should be knowing this, it used to be me
Let’s stay here for a while
Is something gonna happen today?
Og så kommer Discouraged Ones. Et aldeles nytt kapitel i bandets historie. Ved siden av de så betegnende gitarriffene er Jonas Renkses sang det som er mest karakteristisk for oppfølgeren til Brave Murder Day. Nå er det ingen skrikende, gutturale vokaler, kun rene, om enn noe desperate, lyder. Selve instrumentspillet er mindre innviklet, ja, noen skulle kanskje påstå at bandets komposisjoner har myknet og blitt radiovennlige – de er bygget på fengslende, melodiske vokallinjer og gitarmotiv og de varer nesten aldri lenger en 5 minutter. Heldigvis er bandets melodier langt ifra banale, og på tross av den utslitte sangkonstruksjonen som svenskene bruker – vers, refreng, vers, refreng – opplever man ingen kjedelige stunder på denne reisen.
Og akkurat slik er det når man hører på den etterfølgende platen, Tonight’s Decision, som i tillegg byr på en del kvinnelige vokaler og enda sterkere melodier. Ved noen tilfeller når bandet dramatikkens og melankoliens høyeste topper, dog uten å være det minste pretensiøse. Et eksempel er sangen «I Am Nothing» og det utrolig fine gitarspillet i bakgrunnen på refrenget.
.
Oppfølgeren Last Fair Deal Gone Down viser at svenskene fortsatt klarer å skape gode, fengslende låter. Muligens er denne platen deres mektigste når det gjelder hitpotensial.
Sangtekstene inneholder ikke lenger overdrevne metaforer og epiteter. Språket er enkelt og peker på noen sosiale problemer i dagens samfunn. Et utdrag fra sangen «The Future Of Speech«:
This is another chance or so I’m told (…)
they bless me with their fingers crossed
my youth is stolen, transformed and sold
I have no lies or truth in what I say
there is no meaning
the words are numb and I am so afraid
there is no meaning
Dette ble utgitt i 2001 og etterpå har bandet sluppet fem album og en del mindre utgivelser i tillegg. Disse skal vi kanskje ta opp ved et annet tilfelle.
Det gjenstår nå å si at Katatonias musikk gjennom flere år har inspirert en rekke andre musikere, bl.a. fra Finland, Italia og Ukraina, men også fra så fjerne steder som Australia. Grupper som Grey Waters, Blindead, Raventale og Wyrd, er noen av disse.
Et par av Katatonias beste øyeblikk – Dance Of December Souls, Tonight’s Decision og Last Fair Deal Gone Down – kan lånes på Sandnes bibliotek.
(foto og tekst av Sebastian Jazdzewski)
Ps. Hvis man har lyst på enda mer hardrock, anbefaler vi også å besøke Stavanger biblioteks musikkblogg. Jesper Heyn Olsen har nylig skrevet litt om et par nye utgivelser innenfor sjangern.
Bokgauken 