Boktips: Ulrikas brev av Kristina Nero

018A3179

En tid etter Ulrikas bortgang samler familien seg hjemme hos henne for å dele dødsboet. De oppdager et portrettbilde av en mann iført en prestedrakt. Noen av de eldre familiemedlemmene vet hvem det er og tydeligvis vekker fotografiet minner som de lenge har fortrengt og som de aller helst vil viske vekk for godt.

Dette er innledningen til kortromanen Ulrikas brev av svenske Kristina Nero, hvis tidligere utgivelser er fagorienterte og setter fokus på teatervirksomhet bl.a. i Peru og i Bolivia. I dette skjønnlitterære stykket får leseren noen innblikk i tittelpersonens oppvekst i et lite samfunn rett utenfor Jönköping og senere i selve byen også. Hoveddelen av fortellingen konsentrerer seg om Ulrika som voksen.

Ulrika fremstår som en temmelig besluttsom og selvsikker kvinne som ikke kan tenke seg noe annet enn å være økonomisk uavhengig. Noe som ikke kunne tas for gitt av en ung kvinne i Sverige på 30-tallet. Hun tar utdanning som sykepleier med spesialisering innenfor sinnssykepleie og begynner snart en karriere på et da moderne sykehus i Lund.

Samtidig som Ulrika tar sin utdanning innleder hun et forhold med Carl som også ønsker å arbeide med mennesker og hjelpe dem i nødens stunder, dog på det åndelige feltet. Han studerer nemlig for å bli prest. Når paret ikke kan treffes, sender de hverandre fine brev fylt med løfter og følelser. Med denne delen av historien følger for øvrig et bilde av datidens syn på mellomenneskelige relasjoner der kjærlighet var involvert. Eksempelvis sier utleieren av Carls hybel at damebesøk på ingen måte er tillatt på hennes eiendom.

Snart blir andre verdenskrig en virkelighet og noen hendelser gjør at hverdagen for Ulrika og Carl blir annerledes. En tid for å ta vanskelige beslutninger har kommet.

Som antydet gir boken et visst bilde av det svenske samfunnet på 30-tallet. Det finnes stemmer som oppfordrer kvinner til å bli mer bevisste arbeidsrettighetene sine og man ser den voksende fagforeningsbevegelsen. Ved siden av skildringene av de positive sosiale reformene, økende likestilling, anstrengelser for å forkorte arbeidsuken til 48 timer, finnes også fragmenter som henviser til noen mindre ærverdige momenter i svensk historie, bl.a. gjelder dette såkalt rasehygiene. En viss innsikt i dette får leseren gjennom en av de mentalsyke pasientene på Ulrikas arbeidssted som blir tvangssterilisert. En nødvendighet ifølge daværende myndigheter. For ellers: «[…] vad skulle ske om svenskarna succesivt skulle degenereras?». Her kommer ikke minst symbolikk inn i bildet da den tvangsbehandlede pasienten heter Svea.

Uten innviklede setninger og uten florerende metaforiske strukturer, skildrer forfatteren Ulrikas liv i en avgjørende periode. Denne språklige enkeltheten, som dog er veldig tiltalende, gjenspeiles allerede i det asketiske, stilrene bokomslaget. Fortellingen – i tredjeperson – spinnes tilsynelatende veldig objektivt og saklig. Dette inntrykket får man antakeligvis i forbindelse med en del samfunns- og sykepleierelatert fakta. Likevel aner jeg at forfatteren har et ganske personlig forhold til Ulrika. Under den saklige overflaten finnes det varme, omtanke og uro for hovedkarakteren.

I en tid preget av nærmest ubegrenset tilgang til informasjon er det verdt å lese en historie der kommunikasjon skjedde på en såpass gammeldags måte som brev. At fortellingen utspiller seg rett før og under en av verdens mest katastrofale konflikter, gjør boken enda mer aktuell.

 

Av Sebastian Jazdzewski

IMG_5940

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s