I det norrøne mytologiske universet var jotnen Æge den kanskje fremste eksperten på ølbrygging. Det er mulig at hans undersjøiske bosted også var stedet for Nordens første bryggeri noensinne. «Lokasenna», et av diktene i Den poetiske Edda gir en indikasjon på dette:
Äger, som med ett annat namn hette Gymer, hade tillrett öl åt asarne,
när han hade fått den stora kitteln, såsom nu är sagt. Till detta gästabud kommo Oden och Frigg, hans hustru. […] Siv, Tors hustru, var där; Brage och Idun, hans hustru. Tyr var där […]. Där var Njord och hans hustru Skade, Frej och Freja, Vidar, Odens son. Loke var där, och Frejs tjänare Böggver och Beyla. Många voro där av asar och alfer. Äger hade två tjänare: Fimafeng och Elder. Där hade man lysande guld för eldsljus; ölet bars fram av sig självt; stället var lyst i helig frid.
Siden disse myteomspunne dagene har det skjedd veldig mye på denne fronten. Alt dette kunne man få vite noe om i går på Melkebaren da den norske ølrevolusjonen, som det heter i ølboken av Hugo Ivan Hatland*, ble feiret sammen med forfatteren selv og med flere ølkulturinteresserte. Det var faktisk andre gang biblioteket og Melkebaren inviterte publikum til denne typen formidling på relativt kort tid.
For nesten eksakt et år siden holdt forfatteren av Ølboka, Jørn Idar Kvig, et foredrag om øl i Skandinavia og om ølbrygging generelt på samme sted. Arrangementet vakte så pass stort interesse at det bare var spørsmål om tid før neste liknende møte skulle inntreffe. Mens Jørn Idar Kvig snakket om øl utfra det store perspektivet, fokuserte Hugo Hatland på ølets historie i Norge. Med mange humoristiske innslag og virkelig stor innlevelse skildret han den enorme utviklingen som har skjedd i den norske ølverdenen siden den første masseproduserte øltypen ble sluppet en gang på 1800-tallet i daværende Christiania til i dag der man ser nye bryggerier, ølbøker og -festivaler dukke opp til stadighet. Selv om det siste høres utrolig klisjéartet ut så stemmer det stort sett.
Midt i ølets økende popularitet føles det som det er bibliotekets oppdrag å peke på ølkulturens koblinger til andre kulturgrener. Framfor alt til litteratur – ikke bare fakta- men også skjønnlitteratur. Det – håper vi – at vi har klart både forrige og denne gang. Et fint eksempel på den nevnte koblingen følger her i form av et dikt fra Edgar Allan Poe:
Fill with mingled cream and amber
I will drain that glass again.
Such hilarious visions clamber
Through the chamber of my brain
— Quaintest thoughts — queerest fancies
Come to life and fade away;
What care I how time advances?
I am drinking ale today
For alle med interesse for emnet anbefales det å besøke Hugos blogg, «Godt i glasset», som er et spennende og framfor alt innholdsrikt nettsted med fokus på øl. Husk også at biblioteket har ganske mange øl-relaterte bøker til utlån (fakta, men også skjønnlitteratur)!
Til slutt: takk til Hugo, Melkebaren og ikke minst til alle som kom for å oppleve arrangementet.
Tekst: Sebastian Jazdzewski
*To andre personer som bidro til boken er Gahr Smith-Gahrsen og Skjalg Ekeland.
Tilbaketråkk: Godt øl på melkebar – GODT I GLASSET