LITT.SANDNES: Bli kjent med noen bøker og forfattere

018A2364

Snart er det Litt.Sandnes og dette innlegget gir deg i hvert fall litt kunnskap om hva som skal skje og hvilke bøker som det skal snakkes om. Se for øvrig gjerne hele oversikten på TicketCo eller denne bloggen

 

018A2361

Runar Mykletun – Repetisjonsøvelser (2015)

Debutanten Runar Mykletun er frå Sandnes og når han vitjar familie og vener her, er han alltid innom biblioteket, seier han i eit intervju i Sandnesposten. «Det er biblioteket som har påverka meg mest. Biblioteket har vore ein frykteleg viktig plass for meg.» (Sandnesposten 20.08.2015) Me er svært glade for at ein forfattar held fram biblioteket som så viktig, og set stor pris på at han sa ja til å ta del i Litt.Sandnes. Han kjem til Litt.Sandnes for å fortelja om den fyrste romanen sin, Repetisjonsøvelser (2015).

Forteljaren i Repetisjonsøvelser ser ut til å ha ein varm og terapeutisk haldning til hovudpersonane. Som om det å skrive om dei, og fortelja deira historie, i seg sjølv vil hjelpa dei å komma over sjølvmordet til storebror Ole. Familiemedlemmene slit med sinne, skuldkjensle, tomheit og rotløyse, men ingen reagerer likt den andre. Far Torfinn kastar seg inn i eit oppslukande prosjekt og mor Anette hjelper han. Endre tar utdanning og lever sitt liv tilsynelatande normalt, medan Irene slit med at mora blandar seg inn i hennar spisevanskar, endå ho bur borte og studerer.

Me møter familien 10 år etter sjølvmordet og livet har ikkje blitt lettare. Men det verkar som at sjølve forteljinga er den som driver familien mot ei endring: «Repetisjonsøvelsene» der tankane stadig kretsar rundt sjølvmordet, må ta slutt. Noko anna pressar seg fram i staden for sinnet, saknet og skuldkjensla.

Det er nettopp dette drivet mot endring som gjer boka god å lesa, trass i det tunge temaet historia kretsar rundt. Eg trudde på personane og handlingane deira, særleg var karakteren Endre truverdig. Romanen bør lesast av di han er ein god forteljing, han er lett å lesa og kanskje kan han bidra til at me som lesarar får eit slikt driv som får oss ut av våre eigne «repetisjonsøvelser».

Forfattaren kommer til Sandnes bibliotek og Litt.Sandnes onsdag 4. november kl. 18. Gratis inngang.

Skrive av Aud Jorunn Hakestad

 

018A2355

Stig Beite Løken – Skogen i tapetet og Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd (2012, 2015)

En av de mest interessante unge, norske forfatterne, Stig Beite Løken, skal være gjest på biblioteket under Litt.Sandnes 2015. Sammen med Terje Hillesund og Janne Stigen Drangsholt skal han diskutere lokal litteratur torsdag den 5. november.

Ensomhet og mørke er to tydelige og gjennomgående tema i både novellesamlingen Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd (2012) og romanen Skogen i tapetet (2015). Ensomheten tar forskjellige former og dukker opp i svært ulike omstendigheter. I den mest tydelige formen ser vi ensomheten hos en liten jente i et nesten folketomt og enormt boligkompleks i en av Beite Løkens noveller. Men den deprimerte og medisinavhengige moren til Mathilde og partneren til Sverre i Skogen i tapetet opplever samme tilstand. Selv om det kanskje ikke fremgår like tydelig.

Det som dog er klart, er at ensomheten oppleves sterkest når lyset forsvinner. I tillegg er det nettopp i mørket de mest underlige tingene foregår. Mørket – eller kanskje vår usikkerhet, våre redsler og fobier – gir liv til gjenstander og steder. Det skaper nye forutsetninger og innfører egne lover der et ensomt menneske plutselig kan erfare det uforklarlige og mystiske. Noen ganger kan det dog gi en en viss trygghet og være et fristed. Men den generelle følelsen er at mørketidens ankomst utløser krefter og hendelser som assosieres med det motsatte. Ikke sjelden minner disse historiene om drømmer eller hallusinasjoner. De bærer preg av samme inntrykk som fremkalles når man opplever H. P. Lovecraft, ser på filmer av David Lynch (Lost Highway, Twin Peaks) eller hører på Ulver (Perdition City).

En historie fra debutboken belyser denne overgangen fra trygg og kjent til ukjent og foruroligende på en utrolig enkel måte – gjennom en lysbryter. En stund – da lysbryteren er på – er skolens svømmebasseng et helt alminnelig sted. Med en gang man slukker lyset, forvandles bassenget til en slags dyp og kald innsjø (eller et hav?) der noe eller noen prøver å kommunisere med de to usikre ungdommene som fikk lyst til å svømme litt der. Et eksempel på mørket som et tilfluktssted finner man i romanen Skogen i tapetet. Tenåringsjenta Mathilde lever under ganske utfordrende forhold hjemme, opplever mobbing fra skolekameratenes side og kjærlighetssorg i tillegg. Da hun om kvelden ser på det gamle tapetet i et rom hos sin avdøde bestemor, flytter hun inn i en verden der hun bl.a. møter en vennlig, men litt uvanlig elg.

Dette forfatterskap fortjener større oppmerksomhet og vi håper at vi bidrar til økt interesse ikke bare for Stig Beite Løken, men også for litterær virksomhet fra de andre lokale utøvere som skal opptre under årets Litt.Sandnes.

Av Sebastian Jazdzewski

 

018A2358

Til Grødaland gård med Frid Ingulstad

Noen steder i verden dømmes kvinner som er blitt voldtatt, til døden. I vår egen fortid ble kvinner drept av samme grunn. Det var en slik kvinneskjebne Frid Ingulstad tok utgangspunkt i da hun skapte serien Ildkorset. En av hennes formødre på Jæren ble på 1600-tallet funnet skyldig i blodskam, dømt til døden og halshogd på grunn av at hun fikk barn med stefaren sin.

Under Litt.Sandnes – litteraturdager kan du bli med forfatteren på busstur til Grødaland gård og høre henne fortelle om sitt forfatterskap og særlig om serien Ildkorset. Hun har i flere år harr populære byvandringer i Oslo, og vi er svært glade for at hun tar turen til våre litteraturdager og møter fansen i Sandnes. Ildkorset består av i alt 12 bind. Den ble første gang utgitt i 2001-2002, og gis ut på nytt i år.

Arrangementet koster kr. 300. Prisen inkluderer busstur, foredrag og omvisning med kaffemat på Grødaland gård. Du kan kjøpe billetter online på TicketCo, eller i skranken på Sandnes bibliotek.

Skrive av Aud Jorunn Hakestad

 

018A2360

Janne S. Drangsholt – Ingrid Winters makeløse mismot (2015)

I Randbemerkninger til Rosens navn nevner Umberto Eco begrepet intertekstualitet og det at den litterære produksjonen inneholder referanser til allerede eksisterende kultur-verk. Dette fenomenet som Eco så fint kaller «ekkoet fra det intertekstuelle»* omfatter ikke kun litteratur, men også uttrykk som dataspill, cosplay, musikk eller film. Med utgangspunkt i dette kan det sies at Janne Stigen Drangsholts nye roman er et utmerket eksempel på et intertekstuelt materiale. Men den er også mye mer enn det.

Bokens hovedperson, Ingrid Winter, er en interessant blanding av skarp, sarkastisk og engasjert akademiker, reflekterende og elskende mor og hustru samt et totalt forvirret offer for virkeligheten (deriblant svenske telefonselgere og norske eiendomsmeglere). En kvinnelig versjon av James Bond, dr. House og Mr. Bean samtidig.  En som synger Michael Jackson mens hun egentlig lurer på om verdenen vi lever i er en matrix der ekte mennesker gradvis skal erstattes av replikanter.

En kulturopptatt leser vil antakelig sette stor pris på Drangsholts lek med det kulturelle. Selv om boken virker gjennomsyret med dem, serverer hun disse «intertekstuelle ekkoene» på en diskre måte. Samtidig viser hun sin kunnskap innen kulturfeltet og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å gjøre fortellingen enda mer spennende. For handlingen i seg selv er allerede fengslende. Og veldig humoristisk. Leseren beveger seg fra UiS korridorer (med masse irriterende ansatte) og lesesaler (med masse mind-fucked studenter), fra trange SFO-ganger og fra en altfor liten enebolig til russiske kultur-, underholdnings- og kunnskapsarenaer i en fart som er større enn den man opplever når man hører på det siste albumet fra amerikanske Nile.

En annen fin side ved fortellingen er dens gjenspeilingskraft. Gjennom Ingrid legemliggjør forfatteren våre mistanker om andre nasjoner, arbeidskollegaer og yrkesgrupper, dog alltid med et glimt i øyet og et lurt smil. Protagonistens fobier, konspirasjonsteorier og hverdagslige problemer spirer fra det som vi alle kjenner så godt – livet. Det er det som gir næring til den interessen som vokser i en med hver ferdiglest side i boken. Romanens styrke ligger således i at den forteller om ting som flere i dagens samfunn kan relatere til. Å oppleve det kjente i form av bokstaver på papir eller grafiske presentasjoner på nettet er nå for tiden en nøkkel til å vinne et bredt publikum. Særlig med den dosen humor.

Men bak flere humoristiske situasjoner, ligger det en samfunnskritikk. Som allerede antydet tar boken opp vrangforestillinger og stereotypier på både lokalt og internasjonalt nivå. Den er nådeløs mot den norske møtekulturen, firkantete byråkrati og ignoranse.

Et svakt punkt i narrasjonen ligger i at den i avslutningen ikke inneholder noen forsvarlig forklaring på hvorfor den «russiske» delen av handlingen er komponert som den er. Avslutningen og løsningen kommer altfor fort og det føles som forfatteren ikke har fått lov eller tid til å utvikle det ellers mulighetsskapende motivet. Men når det påpekes, må det også sies at på den rent språklige fronten er dagens Drangsholt en mer solid og overbevisende forfatter enn den Drangsholt som for noen år siden skrev Humlefangeren. Sistnevnte bok lider forresten – selv om ideen bak den også er fengslende – av det samme som det nye boktilbudet – en avslutning som kommer litt for brått og enkelt. Dette er dog et element som ikke gir noen særlig bitter ettersmak.

Ingrid Winters makeløse mismot har potensiale til å bli en av årets mest oppmerksomhetsvekkende litterære nyheter. Et eksplosivt møte mellom det norske trollet og den russiske isbjørnen på høyt underholdningsnivå.

Av Sebastian Jazdzewski

Ps. Hvis Ingrids historie skal bli til en film så er «Leningrad» med Leningrad Cowboys et obligatorisk moment i soundtrackens program.

* Eco, Umberto. 1983. Randbemerkninger til Rosens navn, Oslo/Gjøvik: Tiden Norsk Forlag.

 

018A2356

Skogen i tapetet (2015) av Stig Beite Løken er ei drømmebok for bibliotekarar for di denne kan lesast av alle, både unge og gamle, og raske og seine lesarar. Boka er Stig Beite Løkens første roman, den første boka var novellesamlinga Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd (2012).

I Skogen i tapetet er handlinga lagt til ein stad ikkje så langt frå Aksdal i nord-fylket. Mormor er død og den lille familien Mamma, Sverre og dottera Mathilde skal bruka litt av sommaren på å rydda i huset etter henne. Mathilde får rommet ho alltid sov i då ho var lita, og skogen i tapetet vever seg nå som då inn i drømmane hennar. Mathilde er ei bråvaksen jente som held familien saman. Ho sørger for både mora si og stefaren Sverre, handlar inn mat og lager middag. Sjølv om det er ei trist forteljing, blir det litt småmorosamt å lesa om då ho stikk frå rekninga hos frisøren og sniker seg gjennom hagane for å sleppa unna taxi-rekninga.

Mor held seg for det meste på rommet sitt, medan Sverre helst drikk øl foran TV-en. Mathilde er gjennom åra blitt god til å skjula korleis ho har det heime, og den rare nabogutten der, Aslak, er den einaste ho slepp inn på seg. Han er óg den, som utan å vita det, hjelper henne til å få att venninna si. Men medan lensmannen i bygda etterforskar hendinga med den døde elgen (som eigenleg er ein hjort) i skogen, og kjem med nærgåande spørsmål om korleis mora har det, kjennes det som om skogen rundt huset kjem nærare for kvar dag.

Det er karakteren Mathilda som også ber historien. Dei andre karakterane er meir på avstand og dei kjem berre av og til fram til overflata. Som når mora gjer eit forsøk på kontakt med Mathilde: «Hei, sa hun. Jeg sa ikke hei tilbake. Mamma satte seg på sengekanten. Hun så ikke på meg. Hun satt der uten å si noe. Det virket som om blikket hennes fulgte tapetet, kronbladene, fasanene og greinene. Jeg lot som om jeg var opptatt med telefonen, men jeg klarte ikke å konsentrere meg. Mamma reiste seg og gikk.»

Eg likte romanen godt. Den var kompakt og med driv i handlinga. Forfattaren skriv om vanskelege livsvilkår utan å bli betrevitande og gir oss eit innblikk i ei ung jente sitt liv som heldigvis er ukjent for dei fleste av oss.

Stig Beite Løken kommer til Sandnes bibliotek og Litt.Sandnes torsdag 5. november kl. 18. Du møter ham i samtale med Janne Drangsholt, Terje Hillesund og vår litteraturformidler Sebastian Jazdzewski. Gratis inngang! Se også oversikt over programmene her.

Skrive av Aud Jorunn Haugen Hakestad

 

018A2345

 

Fotografier: Sebastian Jazdzewski

Advertisements

2 thoughts on “LITT.SANDNES: Bli kjent med noen bøker og forfattere

  1. Tilbaketråkk: LITT.SANDNES 2015: Repetisjonsøvelse med Runar Mykletun | Bokgauken

  2. Tilbaketråkk: LITT.SANDNES 2015: Repetisjonsøvelser med Runar Mykletun : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s