Finnes det et bedre sted å snakke om gamle bøker enn bibliotek? Et retorisk spørsmål. I går var det fokus på en virkelig gammel publikasjon hos oss – den islandske Flatøybok. Et verk som på et par måter er unikt for den nordiske litteraturen. Dets alder er en sak, men det er innholdet som skiller seg ut, ikke minst med tanke på andre verk innen den norrøne kanonen. Eksempelvis er framstilling av konger annerledes enn hos den populære Snorre Sturlason. En annen ting er at en del av fortellingene i boken ikke finnes noen andre steder i sagalitteraturen (som for eksempel den mytologi-pregede sangen Hyndluljod). Flatøybokas historie er også noe for seg selv.
Om dette og mye mer annet kunne man få vite i løpet av dagens to forelesninger. Den ene med oversetteren Edvard Eikill og den andre med UiS-professoren Bjørn K. Nicolaysen. Mens den første fortalte om bl.a. vanskeligheter med å oversette et omfattende stykke som Flatøybok, konsentrerte den andre seg om hvordan den ideelle middelalderske kongen skulle være. I tillegg nevnte han en del om vikingbildet i popkulturen.
Det er for øvrig verdt å poengtere at den versjonen av Flatøybok som det var fokus på i Sandnes i går faktisk er den første norske oversettelsen noensinne. Verkets opprinnelse går tilbake til slutten av 1300-tallet, men egentlig inneholder boken tekster som er enda eldre.
Naturligvis går det å låne Flatøybok på Sandnes bibliotek.
Foto og tekst: Sebastian Jazdzewski
Bokgauken 