Les flere bøker!

Som kjent, er høsten en utmerket tid for å kose seg med bøker. For de som ikke vet hva de skal lese har Sandnes bibliotek tre interessante forslag. Det er romaner av Cathrine Evelid, Bjørn Sortland og Lars Amund Vaage. Alle ganske nye, spennende og tilgjengelige hos oss. Her kan du lese om hver av dem:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mamma er en countrysang (Cathrine Evelid)

Oljen er kommet til Norge og Stavanger. Faren til Stig, Terje Vigen er dykker i Nordsjøen. Han siterer diktet om sin navnebror på Dickens, puben alle oljefolkene henger på, hver fredag, og dykker dypere enn alle. Det er nye tider i Stavanger, pengene sitter løst på Dickens, folk har begynt å spise hurtigmat, pepperbiff med pommes frites og béarnaise på Skagen grill. Gry, moren til Stig, jobber på grillen, hun er flink til å synge og drømmer om å bli oppdaget. Hun ble gravid med Stig 16 år gammel, og de sladrer om det på Ogna, der hun kommer fra, ennå – 10 år etter. Familien på landet står i sterk kontrast til det nye som vokser fram i byen. På Ogna er de arbeidsomme, nøysomme og pietistiske (og bitre?). Gry har rømt fra alt dette, hun sier at hun og Terje og Stig er en moderne familie og forlanger at Stig kaller henne Gry og ikke mamma.

Man ser alt gjennom øynene til Stig, men på en måte likevel ikke; betraktningene/tolkningene er innimellom langt modnere enn en 10-årings. Han får med seg at moren gjør seg til for en lokal radiomann for å få spille inn jingle, faren som sier han har dotter i ørene og begynner å oppføre seg merkelig, og ingen forstår hva som skjer (vi som lesere i 2013 skjønner jo at det er skader fra dykkingen).

Jeg ble nysgjerrig på forfatteren, og ble litt overrasket da jeg fant ut at hun (så vidt jeg kunne se) ikke har noen tilknytning til Stavanger. En dame fra Feda i Kvinesdal som har studert i Bergen, Oslo og London. Men hun har gjort researchen sin, og jeg tror det er et autentisk tidsbilde hun har beskrevet i romanen. En bok verdt å lese – om regionen vår i brytningstiden fra småby og nøysomhet til storby og klondykestemning.

(skrevet av Silje Helgevold)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar (Bjørn Sortland)

En uimotståelig tittel, og coveret til boka er også artig. Men boka handler ikke spesielt mye om lettkledte bibliotekarer. Ivar på 40 år er veldig singel, og ekstremt klar for et forhold. Han tror på den absolutte kjærligheten, og den kan han finne med hvem som helst. Han forelsker seg i alle kvinner han er alene i et rom med.

Men Ivar har aldri hatt dame, og begynner å bli frustrert. Han jobber i bank, har gitt ut et par bøker på eget forlag, er kristen og i overkant snill. Livet endrer seg den dagen han får tilbud om å ha et skrivekurs for tre damer som både er eksnarkomane og eksprostituerte.

Ivar tar med seg hele kurset til en ferieleilighet i Spania. Det blir en ganske absurd setting, og dramatikk blir det også da ”narkogjeldinnkrevere” dukker opp. Det store spørsmålet er om Ivars lengsler til slutt blir bønnhørt.

Boka er lett og underholdende, stilen naivistisk og underfundig. Hvis du vil ha en varm og humoristisk bok om livet og kjærligheten, så les denne!

(skrevet av Kari Nilssen Hølland)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Syngja (Lars Amund Vaage)

I anmeldelsen av Bengt Ohlssons bok Hennes mjukaste röst, mente jeg at denne typen litteratur er nettopp det som ligger bak begrepet «skjønnlitteratur». Fjorårets bok fra Lars Amund Vaage kan ikke heller omtales uten å bruke det ordet.

I Syngja skriver Vaage noen ord om Homerus Odysseen. Han mener at det er en tekst som dreier seg om å vente. Å vente på sin kjæreste, å vente på å komme seg hjem, å vente på rettferdighet. Det å vente er også viktig i Syngja. Det dukker stadig opp og det gjør det i samband med bokens hovedmotiv som er forfatterens forhold til sin autistiske datter. Vaage forteller om sin venting og håp på at datteren endelig skal opptre slik som de fleste barn gjør, at hun rett og slett skal bli frisk. Samtidig som han gjør dette, avslører han også hvor vanskelig det er å skrive en bok om dette.

Som man kan ane, er språk og kommunikasjon viktig i disse sammenhengene. En far prøver å gjøre det mulig for sin datter å lære seg språk og bruke det. På den andre siden sliter han selv med å formulere tankene sine i samband med skriveprosessen. Bortsett fra forfatterens erfaringer med et funksjonshemmet barn, ser man altså hvordan en fortelling om dette oppstår. Det interessante her er at Vaage, en litteraturviter, en som behersker språk, konkluderer at det egentlig var datteren som bestemte over regler for deres kommunikasjon. Det var forfatteren selv som var nødt til å komme seg inn i det autistiske barnets hemmelige verden. Å lære seg språk ble plutselig hans oppgave.

Blant alt dette finnes en del refleksjoner rundt samfunnets verktøy i arbeidet med autistiske barn. På tross av at man aner bitterhet og skuffelse i forfatterens stemme, forstår man at forskjellige institusjoner og vitenskap hadde sin positive rolle i det at de ga forfatteren håp.

Hvis man prøvde å sammenfatte denne teksten, skulle man kunne si at Syngja er en roman om et møte med det ukjente hos noen som står en kjær. Man skulle kunne si at det er en fortelling om tålmodighet, håp og hvor viktig det er å bry seg om de som tilsynelatende står utenfor samfunnet. En poetisk, vakker og rørende fortelling.

(skrevet av Sebastian Jazdzewski)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s