Høst, regn og dikt

Finnes det en bedre årstid for å lese dikt enn høst? På en eller annen måte passer bevingede ord og fraser til fallende løv, gråe skyer og regnbyger. Her på Sandnes bibliotek har vi plukket noen av de nyeste tekstene innen poesisjangeren og disse anbefaler vi riktig varmt (alle finnes på biblioteket)!

Vi begynner med denne samlingen:

det-er-ikke-vår

Det er ikke vår, det er global oppvarming – Rune Hjemås

I diktsamlingen Det er ikke vår, det er global oppvarming er jeg-et og hans (er det en mann?) kvinne på vandring rundt i byen. Samlingen er delt i tre deler: ”Jeg prøver å samle tankene som en by”, ”En himmel for alle byer” og ”Det er ikke vår, det er global oppvarming”. Noen ganger beskrives et landemerke eller sted slik at vi vet hvilken by de befinner seg i: London (s. 16), Oslo (s. 33) og København (s. 64). Andre ganger er det det som er felles for alle byer, det som er typisk by, som skildres, og byene er da steder som kan være ”(Hvor som helst i verden)” (s. 9). Byene er steder der mennesker lever tettere sammen, og livene deres repeteres og kopieres i togkupéer, kaféer og i gatene. Diktene gjør oss oppmerksomme på at det i en global verden blir også byene gjentakelser og kopier av andre byer.

I diktsamlinger kan en ofte tolke ett av diktene, som et programdikt, der jeg-et sier noe om hva diktet skal handle om. I det første diktet ”23.14 (Hvor som helst i verden)” sier jeg-et:

                Jeg prøver å samle tankene

                følge blikket som glir videre

                mot et punkt i enden av lengselen,

                i sentrum av tanken: et sted å være

                et liv å leve meg inn i

            

Tittelen viser til en mye virkelighet som truer i bakgrunnen, og jeg tenkte først at det var politiske dikt, eller dikt om ”å ta vare på miljøet”. Selv om det er noen politiske dikt, for eksempel det om ”returnérbare” barn som blir hentet kl. 4 om natta (s. 38-40), er det heller motsetninger diktene leker med. Vi er vant med at varme og vår er bedre enn kulde og vinter, men hva skjer med oss når dette ikke stemmer lenger? – Kan vår og varme forstås som noe truende og ødeleggende?

Jeg leste diktsamlingen til og fra jobb, noe som virkelig anbefales. Siden jeg selv reiste, og gikk i bygatene, speilet de korte diktene en bit av min virkelighet også.

(Skrevet av Aud Jorunn Hakestad)

Da går vi over til følgende samling:

IMG_0399

Hit – Gro Dahle, Eivind H. Natvig, Tom Hatlestad 

Gro Dahle har skrevet flere diktsamlinger, men denne kom til på en litt spesiell måte. Fotograf Tom Hatlestad møter tilfeldigvis fotograf Eivind H. Natvik i Bangladesh på en fotofestival. Natvig tar her en serie bilder han kaller for ”Dreams of Dhaka”. Gro Dahle kontaktes og utfordres til å skrive en diktsamling til bildene.

Det har blitt en vakker bok med poetiske bilder som forteller sin egen historie, og dikt som passer godt til disse. Bildene er fine, litt diffuse og drømmeaktige. Jeg synes bildene og diktene utfyller hverandre fint, det blir ikke overtydelig på noen måte.

Mange av diktene handler om vegskillene vi kommer til i livet, hvor er vi og hvor går vi hen!

… Nei, veien venter ikke,

for veien venter aldri,

ikke på deg, ikke på meg,

ikke på noen.

Den har for lengst gått

i forveien,…

”Hit” har blitt en flott diktsamling med utsøkte bilder til.

(Skrevet av Kari Nilssen Hølland)

Etter Gro Dahle har vi dette:

Hvalfall

Hvalfall – Lars Haga Raavand

Det er nesten umulig å overse omslaget til Lars Haga Raavands diktsamling. Selv om det er grått og trist, er det noe der som trekker ens oppmerksomhet til seg. Om det er den merkelige tittelen eller linjer som forestiller bølger og skum, er ikke godt å si.

Hvalfall tar oss på en reise over og under havflaten. Av og til virker det som at det ikke er noen forskjell mellom de to verdenene. Himmelens stjerner og havets hemmeligheter.

Det blå himmelhvelvet. Der er Cassiopeia! Der er bunnen! Jeg synker sakte. Det finnes to verdensrom (…). Jeg er i begge.

Han er i begge og hans språk tyder på at det er sterke bånd som knytter ham til dem. Landskapet – det undersjøiske og det som finnes over havflaten – fremstilles som et uvanlig sted fylt med kjærlighet, vennskap, sorg og lengsel. I tillegg kommer ensomhet som også kan betraktes som et sentralt tema i boken. I begynnelsen av diktsamlingen leser man:

Jeg lukker bildøra. Grusen knaser under føttene. Jeg går mot havet. Det nytter ikke å reise kollektivt mot ensomheten.

For diktets «jeg» begynner ensomheten med brorens bortgang. Å miste en kjær person spiller også en vesentlig rolle i denne poetiske fortellingen. Minnene fra tiden brødrene var sammen dukker opp side ved side med bildene fra havet. De siste henviser både til havets rike liv og til dets dypeste områder hvor hvaler faller og hvor livet deres slutter. Og selv om hvalenes gravplass – som det heter i diktsamlingen – betyr forråtnelse og død, finnes det fortsatt skjønnhet i Raavands beskrivelse av dette.

Flere fragmenter er skrevet i prosa her, men ikke for et eneste øyeblikk tviler man på at man har med poesi å gjøre. Hvor grensen går, legger man ikke merke til. Det er nettopp slik som med diktsamlingens bølger. Man legger ikke merke til hvor de oppstår og ikke heller til når de forsvinner. Henvisninger til mytologi/religion i form av en fin metafor (som de hvite vognene mot Neptun; Hades; Dødsriket) eller direkte utrop preget av kristendom (Herre! (…) Gi meg mot! (…) Gi meg en åpning!) beriker det allerede utsøkte lesestoffet.

Hvalfall er en særlig bra debut fra en ung forfatter.

(Skrevet av Sebastian Jazdzewski)

Til slutt har vi denne samlingen:

IMG_0410

Natten er et annet land – Karin Fossum

For en som ikke er vant til å lese dikt var det om å gjøre å finne en samling som inneholdt rimelig ”forståelige” dikt! Det fant jeg hos Karin Fossum.  Hennes fine bruk av metaforer gjør følelsene levende for meg.

Blant motiver som går igjen er livet om natten, drømmer og flukt som ender når dagen gryr:

Om natten løper tankene løpsk,

gjennom en åpen grind

 noen glemte å stenge”

Halsløst over slettene

Til et fremmed land,

Hovene gjennom sommernatten

Som torden

Vender hjem igjen med lyset

Forstyrret over alt vi så… (utdrag fra ”Fluer i en kuppel”).

Angst og kampen i hverdagen og alt man bærer med seg

beskrives i flere dikt som for eksempel «Den nye dagen» og «Min kjerre»:

Angsten er en lurvete kjøter

Står i døren og sikler

Bittet går gjennom marg og bein…(utdrag fra ”Den nye dagen”)

Alt som har vært

Trekker jeg etter meg.

En fullastet kjerre,

Behørig tildekket.

Det verker i skuldrene,

Skjelettet jamrer.

Men jeg slipper den aldri.

Det er min kjerre. (”Min kjerre”)

Tema døden går også igjen, men er ikke bare trist eller vemodig.  Diktet ”Høyt opp på skyer” beskriver en lett og lykkelig tilstand som et fugletrekk på vei mot sydlige strøk, svevende lett og lykkelig på varm luft mot evighetens mørke. Stort vakrere kan det vel ikke sies.

I diktet om hevn kastes ”sten” og det føles godt! Hevnen er fullbyrdet!

En eneste slynge.

En eneste sten.

Jeg skal faen meg treffe.

Har båret på denne stenen

Så lenge,

Har kjent den gnage i lomma.

Mens du slikker

Det rennende blodet,

Skal jeg bade i det søte

Alt i alt en fin samling som jeg følte jeg fikk utbytte av å lese.

(Skrevet av Marianne Falck)

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s