Septembersanger

12

De siste dagene i september kan det fortsett være på sin plass å anbefale et par september-sanger. Noen stentunge, noen lette som fjær, alle interessante. Setter man dem på, blir kanskje de siste septemberkveldene litt mer behagelige.

Vi begynner med den eldste sangen.

«September» heter den og ble lansert på slutten av 70-talet av Earth, Wind & Fire. Antakeligvis det mest berømte musikkstykket i dette innlegget. Å velge den til festens spilleliste er nesten obligatorisk. Den glade funky/disco-stemningen smitter og sprer seg videre like fort som høstvirus. Lyse, blinkende, roterende kuler, sterke farger på bukser og skjorter pluss glitrende dansegulv – alt dette får du med en gang du spiller opp denne sangen. En mørk septemberkveld kan ikke bli bedre:

Klikk her for å høre på «September»

Den kan derimot bli litt annerledes hvis du velger en sang av bandet Darkthrone som heter «Norway In September». Denne låten kan ikke kalles noe annet enn en hyllest till høstens gråe skyer, forråtnende løvhauger og hardrockstunge regnbyger. Med sitt fengslende hovedriff og teksten skrevet både på engelsk og norsk erobrer Darkthrone hjertene til alle de som ikke liker glitrende dansegulv. Og ser ikke dette tekststykket fint ut?

These cold nights are back again

Norway morning greet my daily toil

That old familiar smell

Fallen leaves return to our soil

Et herlig selskap på vei til jobb på mandag.

Her kan du oppleve «Norway In September»

Vi legger det norske landskapet bak for å varme oss i de siste septembersolstrålene. «September Sun» er den neste sangen her. Det er fortsatt litt tung, men mer melodiøst og mye mer melankolsk. Det amerikanske bandet Type O Negative skapte med denne komposisjonen en av sine største hits. Den hadde sikkert ikke hatt samme sjarm hvis ikke Type O Negative hadde Peter Steel med seg. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at den nå – dessverre – bortgangne vokalisten hadde like forførende stemme som Nick Cave eller Leonard Cohen.

Klikk her for å høre på «September Sun»

Til sist er vi tilbake i Europa. Frankrike. Bandet Les Discrets nærmer seg høstmelankoliens essens gjennom å blande poesi på fransk med rolig, avslappet musikk. De serverer dette i form av blant annet «Septembre Et Ses Dernières Pensées» og «Une Matinée D’hiver». To komposisjoner som en pretensiøs skribent skulle kalle for musikalsk legemliggjørende av lengselsfulle drømmer.

Klikk her for å høre på disse: «Septembre Et Ses Dernières Pensées» og «Une Matinée D’hiver»

Noen av disse septembersangene har vi på biblioteket!

Sebastian Jazdzewski

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s