Biblioteket intervjuer – Asbjørn Nygård

I fjor syklet Asbjørn Nygård gjennom hele Norge. Tjueen dager og mer enn tre tusen kilometer. I år kom en bok på Commentum Forlag, der han har deler minnene og opplevelsene sine. «Norge På Langs» heter den og kan godt fungere som en spennende guidebok for de som har lyst å prøve seg på litt mer enn en vanlig turistreise.

Forfattersyklisten kommer til sykkelbyen ved Gandsfjorden i slutten av september (25.09). Alle som har anledning er da hjertelig velkommen til å delta i et møte med ham som arrangeres hos oss – på Sandnes Bibliotek. Før dette skjer, stiller vi Asbjørn noen spørsmål.

Asbjorn Nygard

Sebastian: Visste du – før du begynte reisen din – at det skulle komme en bok noen måneder etter din ankomst til Lindesnes?

Asbjørn: Man kan aldri være sikker, men håpet var der siden bakgrunnen for turen var ønsket om å realisere to drømmer samtidig: drømmen om å klare å sykle Norge på langs og drømmen om å skrive bok.

En bok i form av dagbok. Pleide du å skrive hver dag når du var på turen, eller var det ikke plass for penn og papir i ryggsekken din?

Jeg skrev ikke noen fullstendig dagbok, men gjorde korte notater i stikkordsform på baksiden av kartet nesten hver gang jeg stoppet.

Den ryggsekken som jeg nettopp har nevnt var det eneste som du tok med deg. Bortsett fra sykkelen kanskje. Hvordan klarte du deg med så lite bagasje og så lite klær?

Den viktigste grunnen er at jeg ikke overnattet i telt, men på hotell og i hytter på campingplasser. Dessuten er jeg optimistisk av natur og la igjen regntøyet hjemme, noe som gikk bra siden jeg i løpet av de tre ukene på veien kun opplevde noen få korte regnbøyer.

De klærne som du hadde da? Fikk du vaske dem et eller annet sted når de ble skitne?

Kombinasjonen av kjølig vær og ikke altfor høyt tempo gjorde at jeg svettet overraskende lite. Jeg klarte meg derfor fint med å vaske klærne for hånd i vasken på hotellet med jevne mellomrom.

Hvordan var det med maten? Hadde du planlagt i forkant hvor du skulle handle?

Nei, men stort sett gikk det bra. Utfordringen var størst i Nord-Norge hvor det er langt mellom matbutikkene. En dag endte jeg opp med å sykle 11 mil eller 7 timer med bare 24 små twistsjokolader til mat.

Dette høres ut som en riktig bragd. Noen ganger nevner du i boken at du pleide å lage fire brødskiver om morgenen. Hva med varm mat da?

Det ble kun varm mat tre kvelder i løpet av turen uten at det var noe savn.

Allerede i begynnelsen av boken henviser du både til film og musikk. Er du like opptatt av kultur som du er av å sykle?

Jeg er nok mer opptatt av film og musikk enn å sykle. Og når jeg sykler hører jeg ofte på musikk.

Som for eksempel Kaizers Orchestra eller Jahn Teigen? Begge disse holdt deg med selskap under reisen til Lindesnes. Eller er det noe helt annet som Asbjørn Nygård hører på når han er hjemme på Orstad?

Tanken min var at en sykkeltur Norge på langs bør være akkompagnert av norsk musikk. Før turen hadde jeg hørt lite på Kaizers Orchestra og lastet derfor ned alle sangene deres på ipoden for å bli kjent med dem underveis på turen. Jeg må innrømme at jeg slet med å like den litt sære musikken i begynnelsen, men på slutten av turen etter flere gjennomspillinger ble jeg mer og mer imponert og fascinert. Hjemme hører jeg som oftest på aktuell musikk fra hitlistene.

Jeg husker at jeg faktisk opplevde det samme for noen år siden da jeg først hørte på Kaizers. Spesiell, til og med litt irriterende musikk som vekket assosiasjoner med sirkus. Hvilken skive med Kaizers skulle du da anbefale mest?

Favorittsangene mine i løpet av turen ble «Fra sjåfør til passasjer» (på debutalbumet «Ompa til du dør») og «Den andre er meg» (på albumet «Maskineri»). Felles for disse to sangene er at de nok er blant de minst ”sære” i Kaizers katalog.

I den interessante innledningen til boken din skriver du om at følte deg litt som hovedpersonen i filmen ”Danser med ulver”, når du skulle begynne reisen din. Fikk du den tanken på grunn av at du startet på et område som ofte assosieres med Skandinavias urbefolkning?

Nei, tankene kom nok mer på grunn av at Grense Jakobselv ligger helt nord i Norge på grensen til Russland. I dag er stedet fraflyttet og da jeg kom dit følte jeg meg alene og langt fra folk, akkurat som Kevin Costner i filmen ”Danser med ulver”.

Det ble kanskje ikke noen danser med ulver, men en gal hund fikk du treffe på veien ned. Var dette det mest skremmende momentet under turen?

Nei, det mest skremmende var helt klart møte med overnaturlige fenomener på Hotel Dalen den siste natten på turen.

Sier du det? Nå ble jeg riktig nysgjerrig. Ikke minst på grunn av at jeg selv har vært der ved noen anledninger.

Uten år røpe for mye fra boken kan jeg fortelle at jeg overnattet på rom 17 hvor det er evige gjester? Uhu! Uhu!

Er det noen forskjell mellom den Asbjørn Nygård som forlot hjemmet sitt i juni 2012 og den Asbjørn Nygård som noen uker senere ble fotografert ved Lindesnes fyr? Bortsett fra alle kilometerne?

Etter hvert som jeg blir eldre har jeg innsett at det ene året blir ganske likt det forrige. Og at det er lett å finne unnskyldninger for å utsette realiseringen av drømmene sine. Turen har inspirert meg til å våge å drømme nye større drømmer og jeg kommer absolutt ikke til å vente med å realisere dem til jeg blir pensjonist.

Og hvordan ser du for deg en pensjonisttilværelse hvor alle drømmer er realisert. Er ikke det en like skremmende tanke som møtet med evige gjester på Dalen Hotel?

Jeg mener det er mer riktig å snu opp-ned på problemstillingen og spørre seg selv om det ikke er mer skremmende å gå inn i pensjonisttilværelsen uten å ha realisert drømmene sine. For det er ingen garanti at helsen holder og at man vil ha et klart hode når man blir gammel. Og kanskje viktigst av alt – jeg tviler på om man som pensjonist har de samme drømmene, og like sterke drømmer, som når man er yngre.

Hva er da Asbjørn Nygårds neste drøm?

Den neste drømmen er allerede delvis realisert. Jeg syklet mitt eget Tour de France sommeren 2013 og nå gjenstår bare å skrive ferdig boken om touren.

Skal du skrive den på samme måte som du gjorde når du skrev ”Norge på langs”? Altså i form av dagbok?

Ja, jeg kommer til å beskrive mitt Tour de France etappe for etappe, samt illustrere det rikelig med bilder fra turen. Så langt er jeg veldig fornøyd. Samtidig er jeg spent på om jeg vil klare å få på plass de gjenstående brikkene i det store puslespillet det er å ferdigstille en bok.

Lykke til da og jeg håper å høre mer fra deg når du kommer til biblioteket.

Sebastian Jazdzewski

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s