En reise rundt Baltikum

Oeveraas

Denne gangen blir det litteratur. Og reise. Men det er ikke noen vanlig reiseskildring. Heller ikke er det noen vanlig guide. Det blir en litterær reise og det sentrale her er Østersjøen. Tor Eystein Øverås, forfatteren til det omtalte verket, besøker alle de landene som grenser til Nord-Europas store innlandshav. Han prøver å se om det finnes noe felles når det gjelder litterære uttrykk fra disse landene. Inspirasjonskilden er landskapet rundt Østersjøen.

Han prøver å viske bort grensene og konsentrere seg om det som binder Østersjølandene sammen – skoger, elver, åkrer, fjell og ikke minst – selve Østersjøen så klart. Binder også litteraturen Østersjølandene sammen? Kan man snakke om Østersjølitteratur istedenfor Norges, Latvias eller Tysklands litteratur? Det er bare en av flere spørsmål som Øverås stiller.

Tittelen på boka sier oss likevel ikke alt. Selv opplever jeg at det snarere dreier seg om en kulturreise da forfatteren faktisk skriver om representanter for ulike kulturområder. Prosaiker og diktere er den mest omfattende gruppen artister som dukker opp her men på reisen med Øverås treffer vi også komponister (som Wilhelm Peterson-Berger), filmregissører (bl.a. Andrzej Wajda), malere (bl.a. Akseli Gallen-Kallela) og en del andre. Flere navn er knyttet akkurat til de stedene som Øverås besøker.

Det spennende hos ham er hans betraktninger av borgere i de forskjellige landene, hans tankevekkende assosiasjoner, sammenligninger og utallige forsøk å gjenspeile stemningen i de norske, svenske, finske, estiske, russiske, latviske, litauiske, polske, tyske og danske byer og småsteder. Kommer du fra et av disse landene så kanskje ser du deg selv i boken? Merk likevel at hvis du ikke kan tenke deg en bra bok uten noen handling og spenning, kan du gott se bort fra denne tittelen.

Å være betrakter er noe sentralt for Øverås. Det er sjeldent man ser fragment ur dialoger i boken. Forfatteren erkjenner det selv – han velger heller å se og høre. Og skrive om dette. Som betrakter er han nøyaktig. Ulike situasjoner – store og små – kan finne plassen sin i fortellingen. Et bilde av øldrikkende ungdommer, et møte med nysgjerrige barn, et samtale med en hjelpsom vertinne, et besøk på en forfallen og stinkende toalett eller en utflukt i sjarmerende natur.

Reisen rundt Østersjøen viser at folk rundt om i området er ulike. At stedene der er ulike. Men fortsett så er dette bundet sammen. Av landskapet, av naturen. Men det som er det samme er vel også det at alle disse nasjonene har sine representanter for kultur. På alle disse stedene har det vært mennesker med ønske om å dele sine erfaringer, iakttakelser, ideer. Det virker som en god grunn til å snakke om Østersjøkultur.

Vid sluttet av boken nevner Øverås landskapet (som forener, ikke separerer) igjen:

Lyset forandrer seg ikke langs disse grensene, heller ikke vinden som blåste, regnet som falt. Vinden blåste over grensene, regnet falt på begge sider av den, lyset kom fra øst om morgenen, forsvant i vest om kvelden.

Det siste fragmentet med lyset påminte meg også av en sang til et irsk band som heter Primordial. Alan Averill, tekstforfatteren, skriver følgende ord med tanke på sine utenlandske reiser:

I lost myself in those streets

A passenger of foreign tongue

The sun sets in the same language

And rises just the same

Til: En Litterær Reise kan varmt anbefales til enhver som elsker å reise og vil vite litt mer om Østersjøregionen. Spesielt hvis man er kulturinteressert. Boken får du gjerne låne her på biblioteket.

Av Sebastian Jazdzewski

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s